Boligmarkedet er en merkelig sak

Boligmarkedet er en merkelig sak. Jeg husker tilbake til 1995 når min kjære litt eldre bror kjøpte sin første leilighet på Sagene til den da avsindige sum av 375.000 kr for en 2 roms. Riktignok et oppussingsobjekt, men jeg mener å huske at det ikke var allverden å sette den istand...
I 1997 fikk jeg tilbud om å kjøpe den....takket nei og fortsatte og leie leilighet i mange år til. Synes jo det var nærmest ukristelig at den hadde økt til ca 700.000. I lys av min da avsluttede økonomieksamen så burde min ståkarakter i spesielt investering og investering gitt bedre avkastning... men neida.... Hvem trodde at markedet skulle stige mer.........

I 2004 kom jeg igjen inn på boligmarkedet da med ei kone og ventende barn på slep. Prisene var fortsatt stigende, men for nesten samme sum fikk vi solgt hennes en 2 roms på Frogner og kjøpt rekkehus på Eiksmarka. Prisen den gang var 2.8MNOK og jeg må innrømme at jeg nok en gang tenkte at nå blir det nok ikke dyrere.........

Ja ja så tok jeg feil. Pris pr kvadratmeter har økt med 50 til 80%, for vår del slo det heldig ut ved dagens salg av det samme rekkehuset.

Så hva er moralen; tja ikke vet jeg. Bortsett fra at når barna når rett alder skal jeg tipse og støtte dem på å kjøpe seg egen bolig.Jo lengre man venter jo tøffere er det å komme seg inn i markedet.

Idag har vi solgt huset vårt, du verden for en jobb og det er jo bare å ønske nye eiere velkomne til noe som den siste måneden ble det beste huset kunne bli etter 6 år. Nå er det endelig ferdig, siste vegg ble malt for 3 uker siden... og nå er det solgt. Gode minner har vi fra våre seks år her. All dugnadsånd og kjempegode hjelp vi fikk i starten. Fra middager, vennesamlinger, julaftener, nyttår og ikke minst alle de deilige hverdagene.

Så boligmarked eller ikke.... det er tross alt minner vi selger men også beholder. Det er priceless.....