Jeg tar meg stadig i å tenke over saker som er kraftig forbedret og alikevel et irritasjonsmoment, frustrasjonsmoment, kanskje bare litt merkelig m.m
På 1960 talllet reiste vi til månen med utstyr og datamaskiner med dårligere ytelser enn en gjennomsnittlig mobiltelefon idag. Alikevel så er vi ikke i nærheten av slike månelandinger 40 år senere. Jeg synes dette er merkelig....
for over 120 år siden fant man opp eksplosjonsmotor som vi kjenner som teknologien bak nåtidens bilmotorer. Dette var en vanvittig prestasjon på slutten av 1800-tallet... siden den gang har utviklingen av motorens basis stoppet opp imens vo er mer opptatt av teknologi som gjør at mobilen koples automatisk til bilens lydanlegg som handsfree... det siste løser i hvert fall ikke noe klimaproblem...Dette er litt rart synes jeg.
Jeg sitter til stadighet og irriterer meg over at datamaskinen bruker så lang tid på en eller annen handling. Hvis ikke nettsiden åpnes med lynets hastighet avviser jeg den. Hvis maskiner henger litt så er jeg på AV-knappen før jeg får ropt pokker. Dette er gansker utrolig når jeg husker hvordan man ventet på 80-tallet imens commodore 64 "loadet" Winter games.... 5 minutter loading for 2 minutter gøy. Men det var gøy det....
Vi hadde sist helg av en eller annen grunn alle kanaler tilgjengelig fra Canal Digital. Det gjorde at vi en fredag før gullrekka startet sin sesong hadde flere hundr kanaler å velge i..... det var ABSOLUTT INGENTING å se på!!!! Ikke en gang filmer på filmnkanalene...det siste merkelig siden vi ikke har vært fast inventar på kino siden før barnas ble født. For 20 år siden hadde jeg ikke kabel tv engang og kan alikevel ikke huske at frustrasjonen over at det ikke var noe å se på!!!
Hva betyr dette, at alt var bedre før? Nei, ganske sikkert ikke. Det betyr i bunn og grunn at jeg må roe det ned. Tiden går ikke av seg selv- den er der hele tiden og vi er med i den. Derfor må jeg nyte det... må jeg vente på noe, javel så bruk tiden på å tenke på noe gøy. Gjøre noe hyggelig eller rett og slett nyte å ikke gjøre noe!!
onsdag 23. september 2009
søndag 20. september 2009
Søndag og høst
Søndag er av en eller annen grunn liksom høstens dag. Jeg får liksom alltid følelsen av at det er ekstra høst når søndagene kommer. Dagen går litt senere, jeg er kanskje litt trøttere eller at farger, temperatur og omgivelser med ett viser seg frem. Nå skal jeg ikke stikke under en stol at søndag ofte betyr mer tid og mindre stress. Ingen butikker man må gå i samtidig som sommerens kjør har lagt seg.
Det er jo en kjennsgjerning at man i sin iver etter og nyte enhver form for sommer drasser seg selv og familien rundt på en skikkelig runddans. Man skal i løpet av noen får sommeruker / sommerhelger rekke å besøke sommerstedet - dvs lukte litt på sjø og barndomsminner. Man skal rekke å sette ting i orden på fjellet. Det man ikke kan gjøre om vinteren. Man skal rekke å sykle sine tilmålte mil i nordmarka og løpe sine kilometer i skogen..... ALt i alt så blir det jo egentlig ganske mye.
Derfor liker jeg late søndager. De begynner med god frokost, de fortsetter gjerne med en rolig aktivitet, men det de først og fremst er.... det er å la kroppen falle inn i et roligere gear. Så selv med 2 små barn så skal man tillate seg å slappe av. Alt man ikke får gjort er det ikke så farlig med.
Så kjære leser...... nyt din late søndag med god samvittighet.
Det er jo en kjennsgjerning at man i sin iver etter og nyte enhver form for sommer drasser seg selv og familien rundt på en skikkelig runddans. Man skal i løpet av noen får sommeruker / sommerhelger rekke å besøke sommerstedet - dvs lukte litt på sjø og barndomsminner. Man skal rekke å sette ting i orden på fjellet. Det man ikke kan gjøre om vinteren. Man skal rekke å sykle sine tilmålte mil i nordmarka og løpe sine kilometer i skogen..... ALt i alt så blir det jo egentlig ganske mye.
Derfor liker jeg late søndager. De begynner med god frokost, de fortsetter gjerne med en rolig aktivitet, men det de først og fremst er.... det er å la kroppen falle inn i et roligere gear. Så selv med 2 små barn så skal man tillate seg å slappe av. Alt man ikke får gjort er det ikke så farlig med.
Så kjære leser...... nyt din late søndag med god samvittighet.
lørdag 12. september 2009
Valg 09
Jeg har nå i nærmere 10 år jobbet i privat sektor blant annet med 7 år som delvis eier av egen bedrift. I disse årene har jeg lært noe grunnleggende:
- snakk minst mulig om konkurrentene
- hvis du må si noe om dem, velg den største og mest kjente
- snakk aldri nedlatende eller stygt om dine konkurrenter, fremhev din bedrift/idé
- ikke overselg,gi troverdig løsning på den kjerneutfordring kunden har
Alt dette er i grunn basic marketing og kunnskap. Noe som er genialt enkelt og hittil - over tid har gitt de beste resultater.
Man hører f.eks sjeldent at Toyota rakker ned på Mazda. De fremhever heller derimot sin driftssikkerhet / trygghet.
Man hører sjeldent at Nokia radbrekker alt som er feil med SonyEricsson mobiltelefoner. Derimot hører man at Nokia= connecting people.
NIKE de sladrer ikke på at Adidas-sko sine svakheter, men de fremhever bare "Just do it"
Eksemplene er mange. Derimot når det gjelder politikere så gjelder visst ikke dette.
De Rødgrønne har i hele valgkampen fremhevet at det ikke er noe annet alternativ. Neivel- så hvorfor har vi da valg. At de borgerlige partiene ikke har noe fullstendig løsning før valget burde uansett få oss velgere til å stemme på det parti vi mener står for de viktigste sakene for meg. Ikke at jeg skal stemme Rødgrønt fordi Sponheim og Jensen ikke er venner politisk sett. De klarte jo ikke engang å gi noe så enkelt som skolemat til alle selv om det var verdens viktigste sak i 2005.
FRP strør om seg med undersøkelser og fakta som vitner om fulle sjømenn på landlov. I løpet av 100 dager skal de løse mange problemer. Vel- noen av problemene er ikke løst på 100år så det virker noe enkelt spør du meg.
Uansett de politiske debattene virker mer som en eller flere timer med reell drittkasting og svartmaling. Så en realitetsorientering er på sin plass.
Verden gikk ikke under slik de de borgelige påstod i 2005 om det ble rødgrønt flertall. Renta gikk riktignok opp, men er nå lavere enn noen sinne....
Norge og verden falt ikke i grus når Bondevik 2 gikk på høsten 2001. Selv om man skulle tro rangarokk og at Dovre falt på en gang om man hørte på de røde i opposisjon.
Så alt i alt kan man si: det å stemme på mandag det er din borgerplikt (og ikke bare en rett). Stem på det viktigste for deg stem uavhengig av journalister sin forutintatthet og politikerenes retoriske gaver. Ta gjerne en valgtest eller flere for å få en indikasjon og les mer om partiene på nettet. Se hva de vil gjøre og stem på det.
Jeg har bestemt meg - jeg skal stemme. Min stemme går til et parti som jeg vet ikke kan løse alle problemer, de kan ikke klare alt alene og det blir ingen revolusjon, men det blir en litt ny kurs for Norge. En dreining for å gi meg mer valgfrihet, mindre tro på at det offentlige skal gjøre alt selv (men ha hovedansvar for de sentrale elementene i Norge som skole og omsorg) og alikevel trygge velferdstaten Norge ved å ta den videre i utviklingen.
Jeg skal stemme............
Godt valg alle sammen
- snakk minst mulig om konkurrentene
- hvis du må si noe om dem, velg den største og mest kjente
- snakk aldri nedlatende eller stygt om dine konkurrenter, fremhev din bedrift/idé
- ikke overselg,gi troverdig løsning på den kjerneutfordring kunden har
Alt dette er i grunn basic marketing og kunnskap. Noe som er genialt enkelt og hittil - over tid har gitt de beste resultater.
Man hører f.eks sjeldent at Toyota rakker ned på Mazda. De fremhever heller derimot sin driftssikkerhet / trygghet.
Man hører sjeldent at Nokia radbrekker alt som er feil med SonyEricsson mobiltelefoner. Derimot hører man at Nokia= connecting people.
NIKE de sladrer ikke på at Adidas-sko sine svakheter, men de fremhever bare "Just do it"
Eksemplene er mange. Derimot når det gjelder politikere så gjelder visst ikke dette.
De Rødgrønne har i hele valgkampen fremhevet at det ikke er noe annet alternativ. Neivel- så hvorfor har vi da valg. At de borgerlige partiene ikke har noe fullstendig løsning før valget burde uansett få oss velgere til å stemme på det parti vi mener står for de viktigste sakene for meg. Ikke at jeg skal stemme Rødgrønt fordi Sponheim og Jensen ikke er venner politisk sett. De klarte jo ikke engang å gi noe så enkelt som skolemat til alle selv om det var verdens viktigste sak i 2005.
FRP strør om seg med undersøkelser og fakta som vitner om fulle sjømenn på landlov. I løpet av 100 dager skal de løse mange problemer. Vel- noen av problemene er ikke løst på 100år så det virker noe enkelt spør du meg.
Uansett de politiske debattene virker mer som en eller flere timer med reell drittkasting og svartmaling. Så en realitetsorientering er på sin plass.
Verden gikk ikke under slik de de borgelige påstod i 2005 om det ble rødgrønt flertall. Renta gikk riktignok opp, men er nå lavere enn noen sinne....
Norge og verden falt ikke i grus når Bondevik 2 gikk på høsten 2001. Selv om man skulle tro rangarokk og at Dovre falt på en gang om man hørte på de røde i opposisjon.
Så alt i alt kan man si: det å stemme på mandag det er din borgerplikt (og ikke bare en rett). Stem på det viktigste for deg stem uavhengig av journalister sin forutintatthet og politikerenes retoriske gaver. Ta gjerne en valgtest eller flere for å få en indikasjon og les mer om partiene på nettet. Se hva de vil gjøre og stem på det.
Jeg har bestemt meg - jeg skal stemme. Min stemme går til et parti som jeg vet ikke kan løse alle problemer, de kan ikke klare alt alene og det blir ingen revolusjon, men det blir en litt ny kurs for Norge. En dreining for å gi meg mer valgfrihet, mindre tro på at det offentlige skal gjøre alt selv (men ha hovedansvar for de sentrale elementene i Norge som skole og omsorg) og alikevel trygge velferdstaten Norge ved å ta den videre i utviklingen.
Jeg skal stemme............
Godt valg alle sammen
mandag 7. september 2009
Mimring fra ungdommen
På lørdag gikk hele familien Fiveland Nyhagen på felles frisørbesøk. Egentlig et genialt sjakktrekk av den aktuelle salongen å ha dvd-visning når 2 og 5 åringen skal klippe seg. De satt rolige hele den tiden det tok, så rolig at både far og mor fikk benyttet anledningen til å fjerne hår.
Imens jeg satt i stolen begynte jeg å mimre over mine ungdoms opplevelser med frisør. Jeg husker ennå hvor stort det var når jeg som 11 åring fikk lov til å sykle til frisøren på Vessia (det er i Porsgrunn) - samme frisør som broren min fikk stusset de strie lokkene sine. Salongen var i kjeden til Roy Åge Næss- en energibunt av en lokal kraft. Han hadde fingrene sine borti masse i Grenland spesielt innen musikkmiljøet. Jeg traff han aldri i salongen, men du verden som man håpet.
De første årene gikk det i det samme.
Mamma nektet meg hockeysveis (noe jeg er glad for i dag....) så jeg endte opp med piggsveis hver gang helt frem til konfirmasjonsalder. Heldigvis så fikk jeg heller ikke råd til å likne på Limahl...... skulle likt å se det forresten!!!
Da kom tiden med sleik... det vil si en høyrevridd en. Dette holdt jeg på lenge... for lenge sett i ettertid.
En høstdag 1991 skjedde det store for unge Nyhagen. For det første hadde tannlege Linge frigjort meg fra jernbaneskinnene som hadde gått på tvers både i over og underkjede siden 8. klasse. I tillegg fikk jeg penger av mamma for å gå og klippe meg. Anledningen var at vi skulle ta skolebilder for 1. videregående.
Jeg syklet ned til salong Næss - av en eller annen grunn så bestilte man aldri time den gangen. Det gikk liksom greit å vente.
Jeg kom inn i salongen og der var han!!!! Sammen med de faste frisørene som jobbet i salongen stod han. Roy Åge Næss!!! Nærmest lamslått ble jeg stående før jeg summet meg og begynte å telle. Telle hvem som fikk hvilken frisør. Jeg så raskt at det kunne bli meg.
Sjeldent har ventetiden gått så sakte..... frisørene hadde det åpenbart gøy med sjefen på jobb. Latteren satt løst noe den hadde en tendens til å gjøre rundt Roy Åge. De gode historiene kom på løpende bånd - like raskt som langt hår ble til nye sveiser.
Så skjer det: Roy Åge titter bort på venteområdet. Jeg sitter avslappet (utvendig...innvending var jeg i full oppløsing av skrekkblandet fryd!). Han vinker på meg, smiler når jeg setter meg i stolen og spør: Hvordan skal vil du ha det? Jeg som var vant til å si "sånn som sist" var satt ettertrykkelig på prøve. Jeg prøvde å si noe, men det kom ikke noe sammenhengende ut. Roy Åge ser på meg i speilet og lurer på anledningen. Jeg svarer bilder på skolen + en eller annen musikkfest med korpset. Da gjør vi noe nytt og spennende på deg sier han.... og jeg kan jo ikke si nei til Roy Åge!!!
Han setter igang med å klippe, luggen blir skjev og mye spennende skjer underveis. Tilslutt så er resultatet ferdig. Underveis har Roy Åge fortalt anekdoter fra musikklivet, glist til de andre og fart over hodet med en raskt avslappet hånd. Så er det dags. Det er ferdig. Ingen vei tilbake...for første gang får jeg se det ferdige resultatet og for første gang på mange år smiler jeg med både tenner og øyne samtidig. Myten Roy Åge hadde gjort mirakler med stivt og stritt hår!!
Heldigvis skal bildene tas dagen etter og resultatet henger i stua til mamma og pappa ennå (om ikke barnebarna har forskjøvet far ut på gjesterommet..).
Det å bli klippet av Roy Åge - det opplevde jeg bare en gang. Flaks eller var det skjebnen?! Hvem vet.
Imens jeg satt i stolen begynte jeg å mimre over mine ungdoms opplevelser med frisør. Jeg husker ennå hvor stort det var når jeg som 11 åring fikk lov til å sykle til frisøren på Vessia (det er i Porsgrunn) - samme frisør som broren min fikk stusset de strie lokkene sine. Salongen var i kjeden til Roy Åge Næss- en energibunt av en lokal kraft. Han hadde fingrene sine borti masse i Grenland spesielt innen musikkmiljøet. Jeg traff han aldri i salongen, men du verden som man håpet.
De første årene gikk det i det samme.
Mamma nektet meg hockeysveis (noe jeg er glad for i dag....) så jeg endte opp med piggsveis hver gang helt frem til konfirmasjonsalder. Heldigvis så fikk jeg heller ikke råd til å likne på Limahl...... skulle likt å se det forresten!!!
Da kom tiden med sleik... det vil si en høyrevridd en. Dette holdt jeg på lenge... for lenge sett i ettertid.
En høstdag 1991 skjedde det store for unge Nyhagen. For det første hadde tannlege Linge frigjort meg fra jernbaneskinnene som hadde gått på tvers både i over og underkjede siden 8. klasse. I tillegg fikk jeg penger av mamma for å gå og klippe meg. Anledningen var at vi skulle ta skolebilder for 1. videregående.
Jeg syklet ned til salong Næss - av en eller annen grunn så bestilte man aldri time den gangen. Det gikk liksom greit å vente.
Jeg kom inn i salongen og der var han!!!! Sammen med de faste frisørene som jobbet i salongen stod han. Roy Åge Næss!!! Nærmest lamslått ble jeg stående før jeg summet meg og begynte å telle. Telle hvem som fikk hvilken frisør. Jeg så raskt at det kunne bli meg.
Sjeldent har ventetiden gått så sakte..... frisørene hadde det åpenbart gøy med sjefen på jobb. Latteren satt løst noe den hadde en tendens til å gjøre rundt Roy Åge. De gode historiene kom på løpende bånd - like raskt som langt hår ble til nye sveiser.
Så skjer det: Roy Åge titter bort på venteområdet. Jeg sitter avslappet (utvendig...innvending var jeg i full oppløsing av skrekkblandet fryd!). Han vinker på meg, smiler når jeg setter meg i stolen og spør: Hvordan skal vil du ha det? Jeg som var vant til å si "sånn som sist" var satt ettertrykkelig på prøve. Jeg prøvde å si noe, men det kom ikke noe sammenhengende ut. Roy Åge ser på meg i speilet og lurer på anledningen. Jeg svarer bilder på skolen + en eller annen musikkfest med korpset. Da gjør vi noe nytt og spennende på deg sier han.... og jeg kan jo ikke si nei til Roy Åge!!!
Han setter igang med å klippe, luggen blir skjev og mye spennende skjer underveis. Tilslutt så er resultatet ferdig. Underveis har Roy Åge fortalt anekdoter fra musikklivet, glist til de andre og fart over hodet med en raskt avslappet hånd. Så er det dags. Det er ferdig. Ingen vei tilbake...for første gang får jeg se det ferdige resultatet og for første gang på mange år smiler jeg med både tenner og øyne samtidig. Myten Roy Åge hadde gjort mirakler med stivt og stritt hår!!
Heldigvis skal bildene tas dagen etter og resultatet henger i stua til mamma og pappa ennå (om ikke barnebarna har forskjøvet far ut på gjesterommet..).
Det å bli klippet av Roy Åge - det opplevde jeg bare en gang. Flaks eller var det skjebnen?! Hvem vet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)