Kampen handler om at alle former for overskudd synes å være et rent tap for innkjøperen/brukeren og det i tillegg ikke handler om kjøp av tjenester men at de private mottar ren driftsstøtte. Venstresiden får i tillegg svært god hjelp av journalister som ikke kan sin elementære forståelse av hva bedriftsøkonomi egentlig er. Videre så synes det altså som det finnes flere versjoner av hva som er fellesskapets penger... det er åpenbart egne penger som brukes til tjenestene som er nevnt over jfr andre innkjøp som f.eks bygging av veier, infrastruktur, bygninger etc. Jeg trodde det hele kom fra en pott, men dette må jeg se nærmere på.
Jeg må ta dette punkt for punkt i motsetning til mine venstrevridde venner som velger å samrøre det meste slik at man får størst mulig overskrifter.
- Omsetning er ikke inntjening - denne går også til journalister. Hvis man omsetter for 1 milliard så går ikke den milliarden rett i lomma på mottakeren. Man må da se på resultat kalt EBIT.
Hvis EBIT er på f.eks 7 % så betyr det at f.eks kommunen ikke har fått 7% mindre av tjenestene de har kjøpt inn (f.eks sykehjemsplass eller bygging av nytt rådhus). Det betyr at leverandøren har klart å levere en tilbudt tjeneste i henhold til kravspesifikasjoner og beskrivelse som innkjøper har akseptert gjerne etter en stor anbudskonkurranse.
Privatøkonomisk betyr det ikke at du har fått 20% mindre bløtkake selv om det er kanskje fortjenesten til bakeren. Du har kjøpt inn en kake etter overveid beslutning om behov du har og en dæsj av fristelse - denne kan man stort sett utelate ved offentlige innkjøp som er gjennomregulert. - Det råder en oppfatning av at tjenestene som er under offentlig ansvar til en hver tid løses best av nettopp det offentlige. I Norge har vi en god tradisjon på et velfungerende offentlig system som ivaretar det aller meste av disse behov innen helse, skole etc. Det synes jeg er bra og sikrer gode tjenester for de aller fleste, MEN man skal og vite at det finnes alternativer som driver med utvikling og som bidrar med innovasjon, annen kultur, nye løsninger etc. Monopolisme er sjelden ønsketenkningen for de aller fleste av oss.
Ser man på barnehagesektoren så drives ca 50 % av private aktører. Dette er alt fra store konsern, små enkeltbedrifter ledet av driftige damer, stiftelser og ideelle organisasjoner. Det de mottar som betaling for sine tjenester (altså pedagogisk pass av barn slik at vi kan ha blant verdens høyeste yrkesdeltakelse av begge kjønn) er da en sum per barn (forskjell for 0-2 år og 2-6 år) samt foreldrebetaling som er fastsatt med lov. Kommunen yter da en støtte som er basert på egne kostnader for drift av sine egne barnehager, men man utelater kostnader til bygg fra regnestykket (dog kan man få noe investeringsstøtte om man bygger nye plasser). Foreldrebetalingen er da lik i begge typer barnehager.
Gitt tilfellet over så mener da venstresiden at man i private barnehager driver rovdrift på ansatte, har færre pedagoger, holder lønningene nede og ikke kjøper inn tilstrekkelig med leker/utstyr til barna slik at de selv kan ta ut utbytte. Ikke noe av dette kan man dokumentere annet enn at det finnes færre faglærte i private barnehager, dog finnes det ikke færre pedagoger. Det eneste man kan kan finne et skille på er pensjon, men det gjelder i absolutt alle bransjer og yrker. Off tjenestepensjon er meget god - kanskje for god og skal man tro på ekspertene står den ordningen for fall pga økonomien. Det håper ikke jeg, men det å trekke pensjon opp av hatten blir som å spytte på alle som ikke jobber i offentlig sektor.
Det jeg ser av private barnehager er ofte nye flotte bygg, spennende alternativer og innfallsvinkler til hva man kan tilby barna. Det er barnehager med egne kokker som lager næringsrik og variert mat, det er barnehager med alternativ pedagogisk innfallsvinkel, det er fokus på utetid, idrett, musikk/kultur m.m. Dette skaper et mangfold som jeg er vet at de fleste setter pris på. Alle driver ikke bra, men det gjelder ikke bare for private barnehager.
Det er altså ikke slik at om man tjener 7% på barnehagen så lider noen pga av det. Det er heller ikke slik at om denne barnehagen ble drevet kommunalt ville fått samme resultat og det av mange årsaker. - Fellesskapets penger
Har venstresiden flere sett med penger? Det ropes over de private profittjegerne og velferds-profitører som har sugerør i statskassen etc. Det jeg finner merkelig er at dette kun gjelder det man kan kalle "myke" tjenester. Det er jo ingen som kaller AF-gruppen for profittjegere selv om de kanskje sitter igjen med hundrevis av millioner etter å ha bygget tunnel / vei eller rådhus for den saks skyld? Slik som argumentasjonen er til venstresiden så har man kanskje gått glipp av 10% vei og alle pengene burde gått til vei og ikke profitt ikke sant?
Mener man ikke da at alle offentlige innkjøp bør foregå uten at leverandør tar fortjeneste? Det burde kanskje til og med være utbytteforbud og kanskje man burde bygget veien selv siden man ikke er sikker på om man blir lurt av grådige eiere?
Det er åpenbart ikke alle som vil drive redelig eller som har de beste motiver, men det tror ikke jeg handler om det er privat eller offentlig. Det finnes gode eksempler på ansatte i off sektor som og har passet mest på seg selv (Vannverkssaken på Romerike m.m) og det finnes private leverandører som man kan rette sterk kritikk mot. Det bør likevel ikke føre til fordømmelse av alle. Det finnes jo politiske partier på uredelig vis har fått for mye statsstøtte, men vi fordømmer ikke alle gjør vi vel?
Still krav og følg opp kvalitetsnormer både for offentlige og private tjenester, men husk at mangfold er bra og det driver tjenestens kvalitet fremover.
Ideologien om at alt løses best av offentlig sektor er utdatert, men at det offentlige skal ha kontroll over de tjenestene som utfører er åpenbart, dog trenger man ikke drifte alt selv.
