Tanker fra årets sommerferie

Årets sommerferie begynte for meg fredag 22.07 og noe av det siste jeg tenkte på når jeg ryddet kontorpulten var at det kom ett merkelig tordenskrall. Tjue minutter senere sitter jeg i kø på Skøyen og radioen melder om at det er en bombe som har eksplodert i Oslo sentrum.
Resten av den kvelden er allerede en veldig nær og grusom historie som er skildret av mange. Jeg vil heller skrive noe om hvordan dette påvirket ihvertfall meg.
Først og fremst så har jeg dårlig samvittighet for først å kaste mine mistanker til ekstreme terrororganisasjoner som bruker islam som skalkeskjul. Det var liksom så åpenbart at nå skulle disse gruppene ta oss. Når det så ble klart at en nordmann stod bak så ble det først helt uforståelig at noen kunne gjøre slike handlinger mot eget folk.
I ettertid har jeg reflektert over at det er begrepsforvirring i pressen og dagligtale. Vi benytter oss av uttrykk som høyreekstrem om gjerningsmannen, men han har ingenting til felles med høyrepolitikk. Han forakter jo demokrati og kan dermed ikke påberope seg noen politisk agenda. Det eneste han er, det er ekstrem.
Videre bruker vi begrepet islamistiske grupper om terrororganisasjoner. De gruppene har ingenting til felles med religionen islam. De bruker kun dette som et skalkeskjul for å oppnå makt over andre mennesker. Religion blir da misbrukt for at noen få skal oppnå makt over andre. Dette ser man også i det som kalles kristenfundamentalistiske grupper. Kristendom handler om nestekjærlighet, det handler ikke om å hate andre mennesker. Så kanskje vi av respekt for hverandre skal se på disse gruppene som ekstreme men ikke la dem bruke sin religionsretorikk mot oss.
Jeg er nemlig ikke redd høyrepolitikk, men jeg er redd ekstremister. Jeg er ikke redd for islam, men jeg er redd for hva ekstreme grupper kan finne på mot andre. Jeg er ikke redd kristendom, men jeg er redd for hva disse såkalte konservative fundamentalister kan finne på.

Etter 22.07 så ser jeg et felles samhold i Norge og jeg håper noe av det kan smitte til andre land. En situasjon jeg synes er fin tror jeg Fabian Stang sa i et møte med muslimer ettervee grusomme gjerninger i Oslo og på Utøya. Jeg er norsk og kristen, takk for at dere ikke dømmer meg.

Jeg skal i hvert fall tenke nøyere igjennom mine begreper og ord i møte med andre. Jeg skal ikke fordømme hele grupper for noe enkeltmennesker og mindre grupper gjør.