Vår, varme og streik

Idag kunne jeg heldigvis våkne til en nyhet om at det ikke ble streik. Partene innen luftfarten hadde blitt enig, de var muligens presset av at regjerningen igår meldte tvungen lønnsnemnd for velgerne. Noe ny streik som rammet luftfarten ville nok da vært umulig.

Hva er det som får oss til å streike i Norge? Er streik det beste våpen for å oppnå bedre arbeidsvilkår? Har fagforeningene enerett på bedring av arbeidstakernes arbeidsvilkår?

Jeg vil raskt melde at jeg sett utenfra tilhører arbeidsgiversiden, det har jeg nok gjort siden 2001. Skal det gjøre meg mindre kvalifisert til å ha meninger og forslag til gode løsninger for arbeidstakere? Slik det blir fremstilt i media fra vårevenner i fagforeningene er jo at arbeidsgiversiden vil gjøre sitt til å gjøre arbeidsdagene til et levende helvete for sine ansatte.

Er det slik? I Norge i 2012 så har vi gjennomgående et godt regulert arbeidsliv. Historisk sett så skal ingen legge skjul på at fagforeningene betydde mye for arbeiderne for snart 100 år siden og at de over tid satte fokus på fornuftige forbedringer og sikret gode vilkår. I 2012 er det på mange måter annerledes, for mange arbeidsgivere er det faktisk en stor kamp å få tak på kvalifisert arbeidskraft. Dette gjelder både innen offentlig og privat sektor. Da nytter det ikke å tilby dårlige vilkår og det er arbeidstakerne som innen rimelighetens grenser kan påvirke sin egen lønn m.m. Innen privat sektor da er avveiningen, hva kan / må jeg betale for denne personen og hva får jeg igjen. Etter ansettelsen vil arbeidsgiver tenker på hvordan man skal beholde personen, få den til å levere mer eller selge mer eller hva man er satt til å gjøre. Det siste handler om motivasjon og hva arbeidsgiver kan gjøre for at den ansatte skal trives, føle tillit m.m

For den store gruppen i Norge så er altså arbeidslivet bra, det er helt klart enkeltgrupper som sikkert både skal ha mer lønn, bedre ulempetillegg, større trygghet etc. De er nok heldigvis i mindretall.

I årets lønnsoppgjør har vi hatt 3 streiker som alle på sin måte var helt unødvendige / urimelige. De statsansatte streiket uten å reelt komme med klare krav. I hvert fall ble det ikke utad sagt annet enn at det må være bedre betalt for høgskoleutdannede i offentlig sektor. Dette medførte igjen at kommunal sektor måtte ut i streik fordi staten ikke satte rammene klart. Deretter kom vekterne - en åpenbart viktig gruppe som absolutt alle andre grupper i arbeidslivet med svært urimelige krav.

Hva er grunnen til at en person med noen timers kurs skal ha samme lønn som fagutdannede innen industrien? Ser man på argumentene om at utdanning skal lønne seg så stiller dessverre vekterne ikke fremst i køen. I hvert fall ikke med minimumsutdanningen.

 Den offentlige streiken bærer preg av å markere reviret sitt. Det er rett og slett urimelig at man skal heve lønnen til absolutt alle innen offentlig sektor mye mer enn tilsvarende innen privat sektor. Det blir nemlig ikke flere sykepleiere om førstekonsulentene i skatteetaten får aldri så mye lønn. Videre så er det ganske mange grupper som faktisk har bra og veldig bra arbeidsvilkår. Man må nemlig inkludere pensjon, velferdsordninger m.m. Noe de samme fagforeningene mer enn villig trekker frem de (også etter min mening) urimelig høye lederlønningene.

Et strategisk tips fra meg til denne gruppen, sats på de gruppene hvor det er en reell dårlig lønn. Men kanskje man skal evne og tenke nytt? Se på om ikke det er på plass å endre arbeidsmiljøloven (ikke gjøre den dårligere!!!!) slik at den er tilpasset dagens arbeidsliv og ikke minst dagens ønsker fra arbeidstakerne selv. Videre så må man akseptere en ulik lønn etter hvor du bor i dette landet. Det koster mer å bo i en by, vi trenger lærere der også. Derfor bør lærerne i Bergen tjene mer enn en på Løten. Ikke fordi den i Bergen er viktigere, men fordi levekostnadene er betydelig høyere i Bergen.

Vektere - kjære vektere, dvs kjære leder av forbundet. Du er kan umulig være på nett. Vel ikke du personlig, men NAF som du representerer har kjørt frem at dere er en viktig gruppe, at dere kan lamme Norge hvis dere vil. Point taken, men på en annen side - det er mange grupper som kan det. I samfunnet er vi alle en viktig brikke. Vi kan alikevel ikke alle ha samme lønn. Utdanning må lønne seg. Det er derfor ikke rimelig at om jeg har et 40 timers kurs skal ha samme lønn som fagutdannede, folk med teknisk fagskole etc.

Jeg håper man nå kanskje revurderer om det er andre kampanjer og verktøy som er bedre egnet til å løse lønnsoppgjør. Lokale forhandlinger, tilpasset virksomheten og kanskje ha en felles forståelse av at begge sider av bordet vil det beste for seg og sine. Som arbeidsgiver vet jeg nemlig at fornøyde ansatte gir meg masse tilbake igjen.