Miljø-Norge i et nøtteskall

Vi har en regjering som kaller seg for de "rødgrønne" i den sitter partier som på hver sin kant hevder de vil det beste for miljøet. De har i spesielt hevdet at de nærmest er garantister for et mer miljøvennlig Norge. Opposisjonen på høyre siden ville rasere miljøet og med unntak av Venstre så skulle ingen kjempe så hardt for miljø.

Vel i de siste dagene har vi virkelig sett regjeringens såkalte grønne ansikt. Etter krasjlanding på Mongstad (ikke uventet) så er det svært uventet at regjeringen og da særlig med SV og SP som garantister velger noe som vil rasere miljøet i Hardanger.
Av alle verneverdige og bevaringsverdige områder i Norge er dette et av de stedene vi skulle vokte med våre liv.

Jeg er ikke miljøfanatiker, jeg er fortsatt tilhenger av å utrede oljeleting i nord-områdene (men ikke overbevist om vi skal sette igang om det er drivverdige funn), jeg synes vi skal være praktiske med tanke på bilbruk/ beskatning av dette etc.

Jeg er derimot ganske forferdet av at "Subsea"-nasjonen Norge ikke kan utrede en sikker undervannskabel for å sikre kraftforsyning. Såvidt jeg vet så må kraften uansett ned i havet for å komme oljeinstallasjonene til unnsetning.
Det må da være plenty av ingeniør-hoder i Norge som klarer å gi en løsning som er ansett som trygg nok og la oss ikke glemme at det tross alt er den tredje tilførselen til området og at det skal gå mye galt om alle faller ut samtidig.

Jeg mener den norske regjering straks skal utbedre andre alternativer som hindrer oss i å sette igang denne voldtekten av den flotte naturen. Jeg er mer enn trygg på at vi både har kompetanse og muligheter. Hvis ikke må vi snarest slutte med dypvannsboring og ikke minst kritikk av andre lands inngrep i sin natur om vi ikke kan hindre egne.

Blogg- den nye mediemakt?

Jeg leser i dagens lokalavis at bloggere og de såkalt "rosa bloggere" er en ny mediemakt og at de visstnok er både kjøpt og betalt.
Analysen bygger på at de populære bloggerne kanskje tjener en svært god månedslønn på mer enn 30.000 for å publisere sine egne tanker, sin dagbok eller politiske meninger. Pengene ligger i å få masse lesere og dermed få annonsører og kanskje til og med produkter som man promonterer / reklamerer for.

Jeg tror at dette er en hype og vi som blogger mest av alt bare vil tømme vårt indre for tanker, frustrasjoner, idéer og skråblikk på hverdagen. De fleste av oss er glade for at noen få kan glede seg over at i hvert fall noen få bryr seg om og gidder og lese det vi skriver. Andre treffer blink og får masse lesere. Som i all annen markedstanke så må man ha noe å melde dvs noe å tilby. Det du tilbyr på utvikles hvis ikke så mister du nyhetens interesse.

Derfor tror jeg bloggere som begynner å kommersialisere sine meninger raskt vil miste lesere. Det er litt som når noen i venneflokken din plutselig har begynt med nettverkssalg. Du stiller kanskje opp, men du føler deg litt brydd fordi noen ønsker å utnytte ditt vennskap til å selge deg noe du kanskje ikke trenger eller ikke har lyst på.

Man kan vel også si at mange av bloggene er mer varianter av "Big brother" hvor du følger noens hverdag fra utsiden, du tar en sniktitt kanskje daglig og som i Big brother er du kanskje mest spent på om noen kommer med en overraskelse. Der du før ventet på sex rett i tv-skjermen med grønne bilder så er ikke det nok lengre. Vi vil heller ha dine tanker, om du har ny kjæreste eller om lærern er teit. Jeg er spent på hvor lenge disse bloggene har nyhetens interesse..... og så håper jeg noen vil fortsette og lese min.

Extrema Outdoor, støy og narkotika?

De siste dagene har vært preget av skriverier om den voldsomme støyen og det enorme narkotikaproblemet som i helgen var på Kalvøya.
I følge politiet kom det flere klager enn i hele russetiden og at 68 pågripne for narkotikaforhold kun var toppen av isfjellet.

Når det gjelder støy så er vi merkelig intolerente her i Bærum. For inntil 12 år siden hadde vi hovedflyplassen nærmest midt i bygda vår, vi har E18, tog og t-baner som dundrer gjennom bygda vår.
Mange av oss bor langs Bærumsveien, Vollsveien eller andre tungt belastede veier som skaper både støy og forurensning. Det aksepterer vi (om en med noe motstand, men ikke nok til å nå frem).
Derimot 1 lørdag så arrangeres det et arrangement som setter Bærum på kartet og kanskje i fremtiden kan bli en årlig happening så kaster vi oss på telefonen og klager oss både gule og blå.
Vi bor på Eiksmarka og vi hørte da at det var lyd pga vær og vindforhold, men t-banen som kjører forbi 8 ganger i timen overdøvet musikken. Vi kunne i tillegg fint prate sammen, det var egentlig mer som om en nabo hadde fest.
Dette må vi akseptere - vi aksepterte jo utefest i flere uker på Fornebu i forbindelse med MGP?

Så var det narkotika da? Det kan jo virke som det var et realt dop-party på Kalvøya, men med 9000 mennesker samlet så dukker det opp noen som ikke er ønsket. Det man bør spørre seg er følgende:
1. Hadde politiet kunnet ta disse 68 om det IKKE var festival? Hvis svaret er nei så har man kanskje hjulpet noen ut av problematikken
2. Er ikke dette en gylden sjanse til å nettopp sette fokus på rusproblematikk og heller bruke arenaen til forebygging

Narkotikaproblemet blir ikke borte fordi man nekter flere festivaler på samme måte som det nok er en marginal mengde som starter på festival. I så fall bør vi stoppe og sende barna våre til Hove, Quart og Roskilde.

Tillat årlige konserter og jobb sammen med arangørene om rusforebygging, opprydding etc. på den måten så skaper vi en levende bygd for alle med tilbud til alle.