Er ikke skattepenger - skattepenger?

Det pågår en prinsipiell kamp hvor politikere på venstre siden over hele landet fører en misforstått ideologisk påvirket kamp mot private leverandører til barnehager, skoler, helsevesen, flyktninger, barnevern etc.

Kampen handler om at alle former for overskudd synes å være et rent tap for innkjøperen/brukeren og det i tillegg ikke handler om kjøp av tjenester men at de private mottar ren driftsstøtte. Venstresiden får i tillegg svært god hjelp av journalister som ikke kan sin elementære forståelse av hva bedriftsøkonomi egentlig er. Videre så synes det altså som det finnes flere versjoner av hva som er fellesskapets penger... det er åpenbart egne penger som brukes til tjenestene som er nevnt over jfr andre innkjøp som f.eks bygging av veier, infrastruktur, bygninger etc. Jeg trodde det hele kom fra en pott, men dette må jeg se nærmere på.

Jeg må ta dette punkt for punkt i motsetning til mine venstrevridde venner som velger å samrøre det meste slik at man får størst mulig overskrifter.

1. Omsetning er ikke inntjening - denne går også til journalister. Hvis man omsetter for 1 milliard så går ikke den milliarden rett i lomma på mottakeren. Man må da se på resultat kalt EBIT.
   
   Hvis EBIT er på f.eks 7 % så betyr det at f.eks kommunen ikke har fått 7% mindre av tjenestene de har kjøpt inn (f.eks sykehjemsplass eller bygging av nytt rådhus). Det betyr at leverandøren har klart å levere en tilbudt tjeneste i henhold til kravspesifikasjoner og beskrivelse som innkjøper har akseptert gjerne etter en stor anbudskonkurranse.
   
   Privatøkonomisk betyr det ikke at du har fått 20% mindre bløtkake selv om det er kanskje fortjenesten til bakeren. Du har kjøpt inn en kake etter overveid beslutning om behov du har og en dæsj av fristelse - denne kan man stort sett utelate ved offentlige innkjøp som er gjennomregulert.
   
2. Det råder en oppfatning av at tjenestene som er under offentlig ansvar til en hver tid løses best av nettopp det offentlige. I Norge har vi en god tradisjon på et velfungerende offentlig system som ivaretar det aller meste av disse behov innen helse, skole etc. Det synes jeg er bra og sikrer gode tjenester for de aller fleste, MEN man skal og vite at det finnes alternativer som driver med utvikling og som bidrar med innovasjon, annen kultur, nye løsninger etc. Monopolisme er sjelden ønsketenkningen for de aller fleste av oss.
   
   Ser man på barnehagesektoren så drives ca 50 % av private aktører. Dette er alt fra store konsern, små enkeltbedrifter ledet av driftige damer, stiftelser og ideelle organisasjoner. Det de mottar som betaling for sine tjenester (altså pedagogisk pass av barn slik at vi kan ha blant verdens høyeste yrkesdeltakelse av begge kjønn) er da en sum per barn (forskjell for 0-2 år og 2-6 år) samt foreldrebetaling som er fastsatt med lov. Kommunen yter da en støtte som er basert på egne kostnader for drift av sine egne barnehager, men man utelater kostnader til bygg fra regnestykket (dog kan man få noe investeringsstøtte om man bygger nye plasser). Foreldrebetalingen er da lik i begge typer barnehager.
   
   Gitt tilfellet over så mener da venstresiden at man i private barnehager driver rovdrift på ansatte, har færre pedagoger, holder lønningene nede og ikke kjøper inn tilstrekkelig med leker/utstyr til barna slik at de selv kan ta ut utbytte. Ikke noe av dette kan man dokumentere annet enn at det finnes færre faglærte i private barnehager, dog finnes det ikke færre pedagoger. Det eneste man kan kan finne et skille på er pensjon, men det gjelder i absolutt alle bransjer og yrker. Off tjenestepensjon er meget god - kanskje for god og skal man tro på ekspertene står den ordningen for fall pga økonomien. Det håper ikke jeg, men det å trekke pensjon opp av hatten blir som å spytte på alle som ikke jobber i offentlig sektor.
   
   Det jeg ser av private barnehager er ofte nye flotte bygg, spennende alternativer og innfallsvinkler til hva man kan tilby barna. Det er barnehager med egne kokker som lager næringsrik og variert mat, det er barnehager med alternativ pedagogisk innfallsvinkel, det er fokus på utetid, idrett, musikk/kultur m.m. Dette skaper et mangfold som jeg er vet at de fleste setter pris på. Alle driver ikke bra, men det gjelder ikke bare for private barnehager.
   
   Det er altså ikke slik at om man tjener 7% på barnehagen så lider noen pga av det. Det er heller ikke slik at om denne barnehagen ble drevet kommunalt ville fått samme resultat og det av mange årsaker.
3. Fellesskapets penger
   Har venstresiden flere sett med penger? Det ropes over de private profittjegerne og velferds-profitører som har sugerør i statskassen etc. Det jeg finner merkelig er at dette kun gjelder det man kan kalle "myke" tjenester. Det er jo ingen som kaller AF-gruppen for profittjegere selv om de kanskje sitter igjen med hundrevis av millioner etter å ha bygget tunnel / vei eller rådhus for den saks skyld? Slik som argumentasjonen er til venstresiden så har man kanskje gått glipp av 10% vei og alle pengene burde gått til vei og ikke profitt ikke sant?
   
   Mener man ikke da at alle offentlige innkjøp bør foregå uten at leverandør tar fortjeneste? Det burde kanskje til og med være utbytteforbud og kanskje man burde bygget veien selv siden man ikke er sikker på om man blir lurt av grådige eiere?

Kritikk av private

Det er åpenbart ikke alle som vil drive redelig eller som har de beste motiver, men det tror ikke jeg handler om det er privat eller offentlig. Det finnes gode eksempler på ansatte i off sektor som og har passet mest på seg selv (Vannverkssaken på Romerike m.m) og det finnes private leverandører som man kan rette sterk kritikk mot. Det bør likevel ikke føre til fordømmelse av alle. Det finnes jo politiske partier på uredelig vis har fått for mye statsstøtte, men vi fordømmer ikke alle gjør vi vel?

Still krav og følg opp kvalitetsnormer både for offentlige og private tjenester, men husk at mangfold er bra og det driver tjenestens kvalitet fremover. 

Ideologien om at alt løses best av offentlig sektor er utdatert, men at det offentlige skal ha kontroll over de tjenestene som utfører er åpenbart, dog trenger man ikke drifte alt selv. 

Det miljøfarlige byrådet i Oslo skal nå markere seg inne alle områder hvor man kan innføre forbud og begrensninger som i beste fall er ren symbolpolitikk. Med Miljøpartiet De Grønne MDG i spissen så gjennomføres hasteforskrifter og pålegg uten den store reelle konsekvensutredningen.

Det å innføre store begrensninger innenfor Ring 1, øke prisen på parkering og kunne forby dieselbiler på dager med særskilt høy forurensning gir ingen stor effekt på trafikken. Nå skal det i tillegg jobbes iherdig med å snu ett stort forlik og en stor enighet som det store flertall er for nemlig ny E18-utbygging. Altså en omkamp og da ikke den første i rekken...

Jeg er ganske sikker på at de aller fleste som innenfor rimelighetens grenser kan komme seg til sin arbeidsplass innenfor Ring 1 ved hjelp av kollektiv trafikk trolig gjør det allerede. En del må av mange årsaker hvor kanskje urimelig høy tidsbruk ved andre løsninger velge bilen. Det kan f.eks være årsaker som ustabile kollektive ruter, fulle busser, full innfartsparkering etc.

Det å innføre en begrensning ved spesielle klimatiske forhold er i seg selv ganske uproblematisk, men igjen er det ikke den samlede løsningen. I stedet for å tilby folk med ganske god til veldig god økonomi tilskudd til el-sykkel burde man kanskje tatt enda mer tak i å bytte ut varmekilder med rent-brennende ovner etc

Dobbel pris på parkering medfører heller ikke den store endringen og forskere sa denne uken i debatt på NRK at det faktisk kunne medføre mer sirkulerende trafikk.

Det jeg savner er visjoner og løsninger. I stedet for å legge ned tid disse symbolske tiltak burde Byrådet ta seg sammen og se på en helhet. De kunne kanskje lagt ned kruttet på å få ferdigstilt Fornebubanen. De burde se på det store trafikkbildet som en helhet og ikke om det skal legges opp til el-sykkel for de som bor innenfor Ring 2. Få opp farten på ny t-bane tunnel gjennom Oslo (f.eks en variant som tar med bydeler av stor størrelse uten skinnegående alternativ). Det betyr Bygdøy, Løkka for ikke å glemme Oslo nord og Lørenskog samt deler av Bærum og Asker.　

Jeg savner at dere fra miljøbevegelsen istedet for å piske folk rundt omkring tar tak i problemet. Øker antall expressbusser (og ikke legger ned ruter til fordel for matebusser til tog), at dere bygger ut innfartsparkeringene og at det kommer en plan med gjennomføringsevne og handlekraft. Da må finansiering løses uten at det er betinget av hvor mange biler som passerer bomringen. 　

Nå er det slik at det kommer flekkmaling uten at man fjerner rusten, da medfører det ofte større problemer i neste omgang. Så hvis dere skal ha aktiv miljø og klimapolitikk så vennligst ha litt baller til å virkelig gjøre noe med det og ikke legg irriterende snubletråder i veien på folk som ønsker å løse hverdagens utfordringer på best mulig måte.　

Kan vi ikke gjøre mer?

Igår så jeg bildet av Aylan på 3 år som lå død i vannkanten kun noen få kilometer fra der nordmenn og andre europeere slikker sol og bekymrer seg mest av alt om det er mulig om vi har rett solfaktor på kroppen. 

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/flyktningkrisen-i-europa/jan-egeland-dette-er-enkeltmennesker/a/23517017/ 

Dette bildet brant seg inn i mitt indre og kanskje er dette oppvåkningen som skal til?
Jeg leser at mange sier vi allerede gjør så mye, men se på bildet igjen er min oppfordring. Klarer vi da å si at vi ikke kunne gjort mer? 

Kunne vi ikke som medmennesker bidratt til at slike tragedier kunne i større unngås? Vi er alle medmennesker og vi har alle en betydning. Vi kan alle gjøre en forskjell for andre. 

Statsministere, diplomater og statsråder dere kan utgjøre en forskjell i løse årsaken til denne krisen. Dere kan brette opp ermene og tvinge frem løsninger. Jeg oppfordrer dere til å løse krisen, men jeg innser at det er en lengre prosess. 

Hva kan vi andre gjøre da? Vi kan åpne våre hjerter, vi kan påvirke og vi kan legge press på. Nå er tiden inne for å handle. Vi kan gi penger til flyktningehjelpen og hvem vet om vi ikke kan samle oss til noe enda mer.

Petter Stordalen har sagt han kan garantere plass til 1000 Stordalen garanterer for 1000 og som han sier vi må vise vei. Jeg er helt sikker på at vi kan ordne plasser til mange flere om vi er mange som slår oss sammen. Jeg leder norges største selskap innen helsebemanning. Jeg skal klare å skaffe mange helsearbeidere. Hvis noen kan stille med fly eller båter som henter flyktningene før de setter ut i disse livsfarlige farkostene så skal vi sørge for at de ombord får rett hjelp. Kanskje Jens Ulltveit Moe, Arthur Buckhart, Olav Thon, familien Reitan, Stein Erik Hagen og alle andre som besitter ressurser og finansielle muskler. Kan vi sammen se hva vi kan gjøre? 

Kan vi klare å omgå byråkratiet og få med oss Røde Kors, Leger uten Grenser og andre organisasjoner til å gjøre et realt løft? 

Jeg setter meg gjerne i møte med dere alle for å tenke ut løsninger som hjelper nå. 

Alle kluter må til og husk at alle monner drar. Det er vår menneskelige plikt å hjelpe andre i nød.

Kan man gi sine barn for mye kjærlighet?

Jeg leste i et innlegg som mange av mine kontakter på fjesboka hadde delt idag. Der tar forfatteren et innlegg med dagens samfunn hvor blant annet et av utsagnene er at man åpenbart kan gi sine barn for mye kjærlighet? Resten av innlegget handler mest om dagens samfunn, at barna får for mye, at det er barn som gråter og vræler seg til det de vil ha - siden alle andre har det. Jeg skal ikke ta drepen av hele innlegget allerede her, men det argumentet ble flittig brukt for ca 30år siden i Skien også....

Der hvor innlegget bommer er når man misforstår kjærlighet til barna sine med det samme som å gi dem alt de vil ha og alt de maser om. Det er ikke kjærlighet, det er mest sannsynlig dumskap eller det jeg på søsterskolen kalte unnlatelsesynd. Jeg har selv 3 barn i sin beste alder (5 til 11 år), de maser i butikken om is når vi passerer isboksen eller om å få blad når bladhyllehjørnet rundes i jakten på neste dags middag. Dette er trolig ikke blitt annerledes siden man for 50 år side maste på karameller eller det nye Sølvpilen. Jeg kan heller ikke se noen forskning på at barn gråter seg til mer nå enn før. Hva man gråter etter derimot er noe endret. For 3 tiår siden gråt jeg de største krokodilletårer for å få en DBS offroad med 12 gir. Idag kan den samme gråten brukes for å få en sykkel med karbonramme og elmotor, men prisen er trolig den samme. Det falt nok mang en tåre også om å få en Commodore 64 i første halvdel av 80 tallet. Jeg husker ikke hva slikt kostet (fikk aldri det selv), men la oss si at den lå på ca 3000 kr i 1985. Det utgjør ca 6600 kr idag. Det er mer enn det de fleste ipader og nettbrett koster. Trolig er det mange av disse som jfr dette er blitt billigere siden 1985.

For ca 2500 år siden sa Platon dette om ungdommen:
”Ungdommen nå for tiden foretrekker luksus. De har dårlige manerer, fornekter autoritet, har ingen respekt for eldre mennesker og prater når de egentlig burde arbeide. De unge reiser seg ikke opp lenger når eldre folk kommer inn i værelset. De motsier foreldrene sine, skryter i selskaper, sluker søtsaker når de sitter ved bordet, legger beina over hverandre og tyranniserer sine lærere.”

Dette kunne ganske sikkert mange ha sagt også i 1965, 1990 og i 2015. Hva kan vi tolke ut av dette da?
Voksne har til alle tider ment at ungdom med sitt opprør, sine hormoner og sin grusomme musikksmak er værre enn det vi var selv. Nå sitter jeg her i på veg inn i førti-årene med 3 håpefulle som jeg ikke ønsker noe annet enn det beste for. Hvordan kan jeg gjøre de rustet for den verden som kommer og ikke den verden som var? Det er en annen tid nå enn for 30 år siden når jeg løp rundt i kortbukse eller når min far og mor løp rundt i sitt sommertøy ca 30 år før dette igjen. Kan jeg med dette formål gi dem for mye kjærlighet?

Kjærlighet kan man ikke få nok av, men ekte kjærlighet er betingelsesløs. Den krever ikke noe tilbake - bortsett fra litt respekt og innimellom en tilbakemelding på at fattern ikke er så verst. Kjærlighet er ikke å øse barna ned med Parajumpersjakker, Segway, båter, ipads eller hva man finner på. Kjærlighet er ikke å la være og sette grenser eller og ikke jobbe for å gi barna gode verdier. Verdier er nemlig uavhengig av materialistiske forutsetninger. Mange foreldre kan nok i sin litt egoistiske verden gi etter i et misforstått øyeblikk om at det er kjærlighet. Det gjør vi nok alle når vi sitter med jobb-pc i fanget hjemme, eller surfer etter hva andre gjør akkurat når på Facebook. Altså er det foreldrenes sin egen egoisme som er problemet og ikke barna eller ungdommen. Det er ikke det samme som at alle foreldre med barn som hyler på kjøpesenteret er egoistiske - det gjorde sannsynligvis oldemoren til det barnet når de var hos kjøpmann Hansen på hjørnet for 80 år siden. 

Gi barna kjærlighet og hver et stabilt holdepunkt i en omskiftelig verden. Det er det vi skal strebe etter, så er det kanskje ikke så farlig om de fikk den isen likevel en gang i blant. De går jo ikke på epleslang lenger, eller gnir isopor på vinduet til gamle Stadskleiv på hjørnet eller stjal planker og spiker fra sagbruket for å bygge hytte i skogen ved elva. 

Lei av useriøse angrep fra SV

Dette innlegget skrev jeg  Budstikka, kom på trykk denne uken. 

Mandag 20. okt leser jeg med interessse Sheida Sangterash-Velde sitt innlegg og svar til Høyres Anne Lene Hojem. Jeg er selv styreleder i en privat barnehage (Steinerbarnehagen i Bærum) og har vært aktivt engasjert i denne barnehagen i 8 år.

I nesten hele innlegget kan jeg støtte Velde sitt innlegg fullt ut. De aller fleste mener at voksentettheten bør økes i barnehagene slik at man kan få mer tid til hvert barn og bruke ressursene der de skal. Dette vil trolig medføre bedre trivsel, mindre sykefravær og ikke minst bedre oppfølging av barna.

Det som dessverre kommer inn i dette innlegger er at Velde viser frem sitt SV-jeg og beskylder private barnehager for å ha dårligere bemanningsnorm enn offentlige. Jeg kan ikke se at dette dokumenteres på noen som helst måte og med min erfaring så stiller kommunen samme krav til de private barnehagene i Bærum som de gjør til sine egne. Det stilles samme krav til pedagogdekning og samme krav til antall voksne per barn fra barnehagekontoret sin side.

Det kommer frem i innlegget at over 2/3 av alle barnehager i Bærum er private, vi er altså en betydelig bidragsyter. Det er da direkte frekt av Velde å trekke seriøsiteten til private barnehager ned. Uten disse kunne aldri SV nådd sitt mål om “full barnehagedekning”.

Jeg er rett og slett lei av denne voldsomme aversjonen mot private aktører, man skiller kun på prinsippet og SV mener åpenbart at enhver privat driver (stor eller liten..) kun er ute etter å maksimere profitt ved å lure både foreldre, barn, ansatte og kommune… Hvis SV får hodet opp av sanden så vil de se at driverne langt på vei er seriøse mennesker som kun ønsker det beste for barna og deres start på livet. Det er mange veier til Roma og heldigvis har vi valgfrihet. Vår barnehage har tariffavtale via PBL, vi gir barna 4-5 varme gode måltider hver uke, vi er på tur til bonden og skjærer korn, vi går på tur i nærområdet og vi satser hardt på å ha en god pedagogdekning i tillegg til å satse på dyktige assistenter. Alt dette gjør vi for mindre penger enn offentlige barnehager samt med kun 400kr i matpenger pr måned. Vi skulle gjerne hatt bedre dekning av voksne enn normen (1/3 for småbarn og 1/6 for store barn), det tillater ikke økonomien, vi får håpe stat og kommune satser mer på kvalitet i barnehagen og at det er mer en antall pedagoger. Så får vi håpe at SV slutter å spre udokumenterte påstander og negativitet på en gruppe som hver dag gjør en stor jobb for barna i Bærum.

Petter Nyhagen

Styreleder Steinerbarnehagen i Bærum 

Endelig et OL for Norge

I gårsdagens VG begynner man endelig å forstå hva et OL lignende skal være, nemlig for hele landet.

Jeg er for et OL i Norge i 2022, men ikke for enhver pris og mot all fornuft og der kommer det inn tanker om etterbruk og fordeling utover hovedstadens grenser.

1. Anlegg og arrangement
   Det bør være en svært god ide å spre OL utover flere byer. Her kommer noen tips:
   Ishockey - innledende runder kan spilles i flere steder i landet. Hva med å la Stavanger, Hamar/Lillehammer, Fredrikstad/Sarpsborg og Oslo arrangere innledende runder?
   Her er det aktive miljøer i dag og man får spredd oppgraderte / nye anlegg utover landet.
   
   Skøyter - det er jo idiotisk å bygge ny skøytehall i Oslo når den vi har på Hamar i dag brukes mest av alt til dansegalla og villmarksmesser. Oppgrader Vikingsskipet og arranger skøyteøvelsene der.
   
   Hopp - Holmenkollen er ferdig oppgradert og trenger små tilpasninger. La hopp være her også pga tradisjoner og historikk.
   
   Langrenn - Holmenkollanlegget er klart etter VM i 2011 og trenger trolig mindre oppgraderinger. Her hører vinter-OL hjemme.
   Det er pussig at skiskyting ikke kan være på samme sted, men om det ikke er mulig så ikke bygg nytt anlegg i Oslo. Foreslår da oppgradering på Lillehammer.
   
   Alpint - Hafjell/Kvitfjell er alternativet og ikke noe annet.
   
   Snowboard, freestyle / hopp etc. Her må det sees på bruksmuligheter, men Oslo med Wyller kan ta unna enn del, men kanskje noe må flyttes.
   
   Slik kan jeg fortsette ... tanken min er: tenk bredt
   
   Fordelen er at arrangementene spres og flere kan oppleve dem uten å trykke alle reisende inn i Oslo-gryta. Transport løses med tog, buss og fly.
   
   Andre anlegg som innkvartering og mediehus etc. Vi trenger studentboliger blant annet. Alle innkvarteringer bør da gjenbrukes som dette evt settes opp av private som kan leie det ut senere (mot å betale for det selvsagt). NRK skal ut av Marienlyst. Hva med å sette opp en mediesenter til OL som da overtas av NRK som nytt hovedkvarter?
   
2. Hva får vi ut av dette?
   Det blir mye penger isolert sett, men mesteparten kan jo gjenbrukes og er ikke bortkastet. Oppgradering av veier, tog m.m er nyttig uansett. Bygg gjenvinnes, anlegg trenger vi også fremover uavhengig av OL. MEN det må spres utover slik at flere kan nytte seg av dette.
   Vi får da masse igjen for et OL og jeg mener at Norge både skal og kan løfte frem et bærekraftig arrangement som vi får glede av både før, under og etterpå. Det aller meste av det som skal bygges kan brukes etterpå og være til god nytte. Se f.eks den nåværende studentbyen på Sogn. Mulig den ikke hadde blitt bygget om det ikke var for OL i 1952. Høgskolen i Lillehammer fikk seg og et realt løft etter de kunne flytte inn for snart 20 år siden.
   
   Så er det greit å tenke at det som bygges og gjøres av infrastruktur ikke er en kostnad, men og en investering. Jeg vil faktisk hevde: først og fremst en investering. Så nye togspor, t-bane tunneler, veier etc vil være til glede lenge, lenge etter ilden slukkes.

Så ja til OL i Norge (les; ikke bare i Oslo)

Valgkampens hete

Valgkampen  ruller over oss i disse dager, de ulike partienes apparater jobber på høygir for at vi nå helt på slutten skal endre mening eller befeste vår tro.

Jeg for min del lar meg ikke lure av retorikken som nå herjer landet, de røde angriper de blå med beskyldninger om at de skal rasere landet vårt, at de kun har sitt eget beste i tankene og ikke fellesskapet. De blå beskylder de røde for at er handlingslammet, bakstreverske og ikke tenker løsninger.

Jeg får min del velger å tro at det trolig går ganske godt med oss uansett hvem vi velger. Det viktigste er tross alt at vi velger. Hva den enkelte tror på er en privat sak og det samme er hva man stemmer. Jeg blir derfor forbannet når f.eks Olav Thon sier at han støtter FRP og får igjen fra AP sin reklamemann Kjetil Try at han er egoistisk!! Vi kan sikkert finne mye stygt å si om Olav Thon, men en mann som velger å legge alle sine eiendeler over i en stiftelse samt har støttet den norske utfartstrangen med mange millioner til DNT kan ikke sies å være egoistisk. Videre så fortjener ha  ikke fordømmelse eller boikott. Han lister opp sine 7 argumenter for sitt valg. De fleste som angriper han går da på hans personlige egenskaper. Takle gjerne, men gå på ballen!!! Man kan jo velge å si at det er Kjetil Try som er egoistisk siden han støtter AP og trolig får en del 100.000 for å lage kampanjer for dem.

Jeg vil ha en debatt om visjoner og tanker om fremtiden, jeg vil ha en kamp om saker og løsninger, jeg vil ha løsninger på dagens og ikke minst morgendagens utfordringer. Jeg vil ikke ha en kamp om personer og personkarakteristikker. Jeg vil ha handlingskraft og gjennomføring, men jeg vil ikke at politikere skal overby hverandre. Vi vet at vi i fremtiden ikke vil ha så mye som nå. Derfor er ikke løsningen mer av alt. Løsningen er noe annet.

Godt valg alle sammen....uansett hva dere stemmer på