En norsk eventyrer er heldigvis reddet ut fra en potensielt livsfarlig situasjon. Denne gang var det under dekke av å være på journalistisk oppdrag i et område få om ingen begir seg inn i med mindre man er en del av Taliban.
Jeg synes Norge skal stille opp for sine egne, men det må jo være grenser for hva man kan forvente. Dog det er ikke det mest urovekkende med dette.
Norske medier skal ha visst om situasjonen i mange dager. Dette holdt alle som en tett opp etter sigende på oppfordring av norsk UD om at det kunne være fare for liv om historien slapp ut. Det siste er jeg ikke uenig i, at pressen til tider skal stoppe opp - tenke seg om og revurdere sine oppslag. Men hvorfor akkurat denne gangen?
Det er mange historier som blir pushet, stresset, gravd opp på nytt som på svært raskt vis kan knekke voksne robuste mennesker. Hvorfor stopper ikke pressen da?
Hvorfor stoppet ikke pressen i tide før Tore Tønne saken?
Var det så viktige saker omkring Åslaug Haga sitt stabbur at hun ikke kunne være statsråd og presset på henne sykdom?
Det ovennevnte er kun 2 eksempler på en presse som mest av alt søker etter skandalene. Jakten på skupet er nesten borte. Å slå mot kongelige som gjør menneskelige feil er mer viktig en å sette ekte saker på kartet.
Til slutt så var det altså en av pressens egne menn som skulle til for å stoppe dem og det på oppfordring fra myndighene...tenke seg til det da!!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar