Mimring fra ungdommen

På lørdag gikk hele familien Fiveland Nyhagen på felles frisørbesøk. Egentlig et genialt sjakktrekk av den aktuelle salongen å ha dvd-visning når 2 og 5 åringen skal klippe seg. De satt rolige hele den tiden det tok, så rolig at både far og mor fikk benyttet anledningen til å fjerne hår.

Imens jeg satt i stolen begynte jeg å mimre over mine ungdoms opplevelser med frisør. Jeg husker ennå hvor stort det var når jeg som 11 åring fikk lov til å sykle til frisøren på Vessia (det er i Porsgrunn) - samme frisør som broren min fikk stusset de strie lokkene sine. Salongen var i kjeden til Roy Åge Næss- en energibunt av en lokal kraft. Han hadde fingrene sine borti masse i Grenland spesielt innen musikkmiljøet. Jeg traff han aldri i salongen, men du verden som man håpet.

De første årene gikk det i det samme.
Mamma nektet meg hockeysveis (noe jeg er glad for i dag....) så jeg endte opp med piggsveis hver gang helt frem til konfirmasjonsalder. Heldigvis så fikk jeg heller ikke råd til å likne på Limahl...... skulle likt å se det forresten!!!
Da kom tiden med sleik... det vil si en høyrevridd en. Dette holdt jeg på lenge... for lenge sett i ettertid.

En høstdag 1991 skjedde det store for unge Nyhagen. For det første hadde tannlege Linge frigjort meg fra jernbaneskinnene som hadde gått på tvers både i over og underkjede siden 8. klasse. I tillegg fikk jeg penger av mamma for å gå og klippe meg. Anledningen var at vi skulle ta skolebilder for 1. videregående.

Jeg syklet ned til salong Næss - av en eller annen grunn så bestilte man aldri time den gangen. Det gikk liksom greit å vente.
Jeg kom inn i salongen og der var han!!!! Sammen med de faste frisørene som jobbet i salongen stod han. Roy Åge Næss!!! Nærmest lamslått ble jeg stående før jeg summet meg og begynte å telle. Telle hvem som fikk hvilken frisør. Jeg så raskt at det kunne bli meg.

Sjeldent har ventetiden gått så sakte..... frisørene hadde det åpenbart gøy med sjefen på jobb. Latteren satt løst noe den hadde en tendens til å gjøre rundt Roy Åge. De gode historiene kom på løpende bånd - like raskt som langt hår ble til nye sveiser.

Så skjer det: Roy Åge titter bort på venteområdet. Jeg sitter avslappet (utvendig...innvending var jeg i full oppløsing av skrekkblandet fryd!). Han vinker på meg, smiler når jeg setter meg i stolen og spør: Hvordan skal vil du ha det? Jeg som var vant til å si "sånn som sist" var satt ettertrykkelig på prøve. Jeg prøvde å si noe, men det kom ikke noe sammenhengende ut. Roy Åge ser på meg i speilet og lurer på anledningen. Jeg svarer bilder på skolen + en eller annen musikkfest med korpset. Da gjør vi noe nytt og spennende på deg sier han.... og jeg kan jo ikke si nei til Roy Åge!!!

Han setter igang med å klippe, luggen blir skjev og mye spennende skjer underveis. Tilslutt så er resultatet ferdig. Underveis har Roy Åge fortalt anekdoter fra musikklivet, glist til de andre og fart over hodet med en raskt avslappet hånd. Så er det dags. Det er ferdig. Ingen vei tilbake...for første gang får jeg se det ferdige resultatet og for første gang på mange år smiler jeg med både tenner og øyne samtidig. Myten Roy Åge hadde gjort mirakler med stivt og stritt hår!!

Heldigvis skal bildene tas dagen etter og resultatet henger i stua til mamma og pappa ennå (om ikke barnebarna har forskjøvet far ut på gjesterommet..).

Det å bli klippet av Roy Åge - det opplevde jeg bare en gang. Flaks eller var det skjebnen?! Hvem vet.